Ekorn og latskap.

Jeg har hatt en rolig latskapsdag. Når jeg tenker meg om, har egentlig mere eller mindre hele pinsehelga gått med til latskap. Men det er det slutt på, fra i morgen av. Da skal jeg begynne å fylle dagene mine med meningsfulle saker, så jeg faktisk har noe saklig å fylle bloggen min med, for den som er interessert.


Tross dagens latskap fant jeg og Monika oss selv spreke nok til å sykle hele den lange veien opp til Halsan for å skrive ut noen papirer for vår mor. Riktignok endte vi opp foran TV-en til farmor med vaffel og brus en times tid, før vi faktisk fikk gjort hva vi skulle, men vi syklet.


Mens vi satt der nede i stua, fikk vi desuten besøk. Rett utenfor verandadøren, i den store eika, kom først den store pene dumpappen, før ekornet kom for å spise nøtter. Ekorn er vakre skapninger. Den vakre lodne pelsen, den lange duskete halen, og den atletiske kroppsbevegelsen der den klatrer og hopper fra gren til gren er til å bli trollbundet av. I mitt neste liv vil jeg bli et ekorn.