Piknik.

Været holdt seg til i dag, så det ble piknik i Narnia på meg, Mikkel, Monika og Jenny. Tror det er lenge siden jeg har følt meg så fri, lekende og harmonisk som det jeg gjorde da jeg klatret rundt på de krunglete greinene i det store vakre treet. Riktignok fikk jeg også kjenne smerte, da jeg i et veldig mislykket forsøk på å komme meg ned fra treet så smertefritt som mulig, presterte å voldta magen min på en kvist som stakk ut fra greina. Jeg har nå to paralelle røde linjer som strekker fra brystet og ned til navlen. Applaus for meg.

Vi hadde det riktig så koselig i skyggen av et stort tre med lefser, kjeks og dumle, og selvfølgelig cider. Jenny fant seg til og med en ny venn, hr.Larve.



Min stakkar kjære har pådratt seg en form for forkjølelse, og har problemer med hals, stemme, nese, og antydninger til feber, men tross dette tok han seg fortyllende godt ut i vinden i dag. Merkelig hvor mye en person kan glede og tilfredstille deg, men alikevel provosere og ergre deg til vanvidd. Elsker deg, vennen. Kom, og du får honning-te.

Nå blir det en rolig søndagskveld foran TV-en, med Merlin på skjermen. Koselig TV-serie.

Vårlek.

Vår er herlig. Gress og blomster gror og farger min lille verden. Å gå barbent i gresset er en deilig følelse.


I dag har jeg og Monika vært i vårt hemmelige tre, langt fra alt og alle. Vel, egentlig ikke særlig hemmelig og ligger ganske sentralt, men det er en stille og fredfull plass å la hodet slippe fri fra bekymringer og andre forstyrrende elementer. Vi lekte og koste oss i den strålende solen.


At No.39 har sluttet å selge sin gode milkshake er et enormt tilbakesteg for denne byen. På slike dager er det ikke ikke tilfredstillende med varme drikker, og is får man jo overalt. No.39 er alikevel den eneste ordentlige kafeen å finne i sentrum, og i og for seg en hyggelig plass å treffe sine venner. Monika spanderte is på meg, og Mikkel klødde meg på ryggen. En velbrukt dag i mine øyne.


Atter en gang har jeg vært å grillet. Denne gang fjæra. Det er vakkert når sola speiler seg i vannflaten, og bølgene taktsomt slår inn over steinene. Jeg er heldig som bor i dette vakre land,
med vill allsidig natur, for ikke å snakke om den økonomiske velstand.

Det har vært en fin dag. Nå gleder jeg meg bare til min kjære kommer over på besøk.

Industrial.

Omsider har jeg klart det mesterstykket det er å opprette en blogg. Da selvfølgelig med nøye instrukser fra min søster Monika. Jeg har mange tanker og meninger om det ene og det andre, men denne bloggen kommer til å handle om alt som påvirker mitt liv. Hendelser, mennesker, materielle saker, følelser, tanker, skriverier, og selvfølgelig bilder. Jeg har blitt meget glad i å fotografere, helt uprofesjonelt for å ha nevnt det, alt jeg ser og liker, eller som rett og slett bare fascinerer meg.

Mitt første innlegg vil jeg vie til min første piercing, som jeg, i løpet av de to dagene jeg har hatt den, har rukket å bli så utrolig glad i. Industrial. Kostet hele 750,- til sammen (inkl. rensemiddel), men den var definitivt verdt hver krone. En stor takk til Jenny som klarte å overtale sommerfuglene i magen min om at det ikke var grunn til å flakse så mye. Som sagt, var det den første. Men absolutt ikke den siste.