Fra hyttetur til storbytur.

Hyttetur er noe som virkelig er verdt all den tid og krefter den krever. Jeg og lillesøster Monika var med søte Jenny, som var så snill å invitere oss, på hyttetur fra mandag til torsdag. De har en ordentlig hytte, med utedo slik en ordentlig hytte skal ha. Hytta ligger rett ovenfor et vann, og er omringet av fjell og skog på alle kanter. Det er virkelig et vakkert syn. Vi badet og plukket bær hver dag, og jeg er sikker på at jeg kunne levd akkurat slik. I allefall på deltid.

Det føles nesten magisk å hoppe omkring i myra, i lyngen, og bare kjenne vinden rufse i håret mens man hører summingen fra fluene som flyr forbi.. Å kjenne det forfriskende vannet vaske deg fra topp til tå når du hopper uti etter en lang, varm bærtur i skogen, på fjellet, mens et par øyenstikkere kretser og danser over hodet på en.. Å komme opp fra vannet og pakke seg inn i en god badekåpe, for så å spise, ikke en, men to, kanskje tre store skåler med blåbær og vanlijesaus, mens man hører lyden fra radioen i bakgrunnen.. En real hyttetur i godt vær med godt selskap skal ikke undervurderes.

Foto: Monika R. Halsan.

Nå sitter jeg i den nye hybelen til Mikkel, i Trondheim. Høyt oppe, bakke etter bakke. Men det er koselig her, det er det. Det blir iallefall det, så snart man får møblert litt.. Én liten madrass på gulvet er alt for liten plass for to å sove på. Virkelig.

I dag skulle jeg endelig kjøpe de fantastiske vakre skoene jeg så lenge har hatt lyst på, og endelig fått råd til. Men til min store skuffelse hadde de ikke min størrelse. Så nå må jeg vente til mandag, be de bestille, og dermed håpe at de kommer om ikke så altfor lenge. Men jeg har i det minste fått tatt trikken. Det har jeg ikke gjort siden jeg var liten, -så liten at jeg knapt nok kan huske det.

Jeg har kjøpt meg en ny bok, Marked. Den skal visstnok være i samme gaten som Twilight, så jeg er spent. Kan den måle seg, blir jeg lykkelig, men jeg frykter at nok en skuffelse står for tur. De skriver tross alt vampyr med y, og boken er altså på engelsk. Vampyre. Jeg er skeptisk. Noen som har lest bøkene?

Doomsday.

Dagen i dag har vært varm. Overaskende varm, men alikevel fin. Jeg har tilbragt den sammen med mine to aller beste venner, Mikkel og Monika, kjæreste og søster.

Vi har kjøpt cider, jordbær og mango, og nå venter jeg utolmodig på at mamma skal innse at hun er lei av å okkupere TVen. Vi skal se Doomsday. Fantastisk film.

Insane sommer.

Atter en gang har det gått en liten evighet siden sist jeg skrev her. Det kalles sommer. Sommer har en tendens til å ha slike følger. For å oppsymmere sommeren enkelt:

Trondheimsmartna - Nattog - Oslo - Jevnaker (Jævlig fantastisk!) - Fetsund (Indiansk kulturdag, wihu) - Oslo - Kristiansund (båttur) - Båttur - Båttur - Båttur - HJEMME -Twilight - Meg, Mikkel og vår nye venn Baileys på skogstur - Twilight - Monikas bursdag - Twilight - HP maraton - HP og halvblodsprinsen - Fruktsalat.

For de som ikke har fått det med seg, så viser det seg visst i disse dager at ja, jeg er en fjortiss. Jeg liker Twilight. Jeg mere enn liker de, men jeg kommer ikke på et passende ord for hva jeg føler for bøkene. Ja, bøkene, og ikke filmen. Filmen er ikke engang i nærheten av hva bøkene er. De er så mye mere... Det var en stund jeg ærlig talt trodde jeg var i ferd med å bli gal. Jeg ble så knyttet til noen av karakterene, og klarte knapt nok å tenke på annet enn bøkene. Livet blir aldri det samme igjen. Hva skal jeg lese nå? Ingenting vil noen gang kunne måle seg.

Jeg har alltid tenkt og følt mye rart. Jeg kan ikke påstå at jeg noen gang har tenkt at livet er perfekt, at jeg har kommet i mål. Jeg lever i et stadig håp, venter. Jeg vet ikke helt hva det egentlig er jeg venter på, men jeg vet at det er noe som mangler. Livet er ikke komplett. Ikke at jeg har tro på at det egentlig noen gang vil bli det, men jeg kan ikke se for meg å leve hele livet i en stadig søken etter noe mere. Jeg er ikke håpløs. Håp er det som hele tiden drar meg. Håp og nysgjerrighet. Jeg undrer over hva fremtiden bringer, og lever i håp om at det er den manglende delen.

Sol og regn.

Det er ganske merkverdig å tenke på hvor stor påvirkning været har på meg. Riktignok er torden en lyd jeg får frysninger langs ryggen av å høre, og da snakker jeg av begeistring og fascinasjon. Å vandre ute i regnet under den store, mørke og overveldende himmelen, hvor lynene blinker i ett og det skraller fra alle kanter vil jeg forestille meg som en fantastisk opplevelse.

Men så har det seg sånn at været er ikke enten eller. En vakker solskinnsdag dukker selvfølgelig opp i ny og ne, men det fantastiske tordenværet har jeg sett lite til. Været er grått. Grått vær gir gråe dager, iallefall i mitt tilfelle. Jeg føler livet begrenser seg når jeg våkner opp til lyden av regndråper mot ruta, og ser den skyfulle himmelen ødelegge alle mine fine planer for dagen.

I dag derimot, var ikke en av disse grå kjedelige dagene jeg har sett så mye til i det siste. I dag skinte solen, himmelen var blå og vakker, og fuglene kvitret. Etter en meget koselig formiddag sammen med Mikkel, bestemte jeg meg for å gå en liten tur ute i naturen, som jeg er så glad i. Man skal ikke la en vakker dag gå til spille innenfor husets mange vegger.

Larver, åmer. Jeg vet ikke. Men de er utrolig søte der de henger.

Edderkopper er ikke mine favorittskapninger, det skal jeg ikke påstå. Men de kan være ganske sjarmerende de òg, på sin egen lille måte.

Homlene jobber iherdig med de vakre blomstene.

Avslutning.

Nå virker det som en evighet siden sist jeg skrev her, og det har altså sine grunner. Den siste tiden har nemlig vært fyllt med mange nye opplevelser. For nøyaktig en uke siden, lørdag 13., dro jeg og min nå tidligere klasse på avslutningstur til Skjåk Rafting i Oppland.

For å oppsummere turen så enkelt som mulig:

Venting - buss - paintball - juving - KULDE - rafting - lavvo - våtdrakt - skosmelting - gotheri - vakker natur - traktorer - klatring

Jeg må si det var deilig å komme hjem til sin egen seng igjen. For ikke å snakke om kjæresten, som foresten hadde bursdag mens jeg var milevis av sted. Gratulerer med dagen, kjære!

Bildet er tatt gjennom vinduet mens bussen var i bevegelse.

Jeg må si det var deilig å komme hjem til sin egen seng igjen. For ikke å snakke om kjæresten, som foresten hadde bursdag mens jeg var milevis av sted. Gratulerer med dagen, kjære!

Etter vi kom hjem på tirsdag, var det bare én skoledag igjen. Kun én skoledag, og aldri skal jeg tilbake til den skolen igjen. Grunnskolen er helt og holdent over, og jeg kan ikke en gang beskrive hvor godt det føles å vite at jeg ikke lenger er knyttet til det stedet. Det er selvfølgelig deler jeg kommer til å savne, men gleden over å være ferdig gjør definitivt opp for det.

Onsdag kveld var det aslutning for 10., med underholdning, servering og utdeling av vitnemål. Vitnemålet mitt ser faktisk ikke så værst ut, om man ser bort fra den ene eksamenskarakteren min. Jeg vurderer å klage. Avslutningen ble etterfulgt av den velkjente våkennatta. Jeg fikk bekreftet min teori om at heimbrent smaker dritt, men ellers var det en ganske lite givende kveld. Jeg og Mikkel dro hjem og koste oss der istedet.

Vitnemålsutdeling.

Tordenskrall.

Det tordner ute. Jeg kan ikke beskrive hvor høyt jeg elsker den lyden. Jeg merker et lurt glis lure seg om munnen på meg hver gang et nytt skrall lyder over meg.

Dog dagen ennå er ung, har den allerede hatt sine merkelige stunder. Jeg overnattet hos Mikkel i natt, og som folk flest spiste vi frokost i morges. Det var da den første overaskelsen overrumplet meg, for plutselig oppdaget jeg at faren hans faktisk snakket til meg. For ja, etter over et og et halvt år har vi faktisk knapt nok vekslet noen ord et par ganger. Det var imidlertid ikke dette som var dagens største overaskelse. Etter frokosten var over og vi hadde gått ned på rommet til Mikkel, hørte vi faren hans rope oppe i trappen. Han hadde visst hørt at jeg hadde bursdag for litt siden, og kom med 500,- kr til meg. Som om ikke det var nok, fikk jeg et kyss på kinnet. Det har fortsatt ikke helt gått opp for meg.

Desuten fikk jeg en del av den mere eller mindre forsinkede bursdagsgaven min fra Mikkel i dag. Han kjenner meg godt. Tusen takk, kjære.

Press og stress.

Da er helga med press og stress endelig offisielt over. Alle tentamener er vell overstått, og i dag var også siste eksamen over.

Tentamen

Norsk hovedmål: 5+
Norsk sidemål: 6
Engelsk: 5+
Matematikk: 4


Prøvemuntlig engelsk fikk jeg 5, muntligeksamen fikk jeg 5. Nå gjenstår der bare å se hva jeg fikk på skriftligeksamen. Jeg tror jeg vil si meg fornøyd.

Jeg og Mikkel feiret at jeg endelig var ferdig med alle eksamener i dag, og spiste på American House som nylig har åpnet her i byen. Granerte tortilla chips! Nominom. I kveld skal jeg på besøk og overnatte hos han, til en forandring. Da skal feiringa fortsette.

Jeg er helt i sommermodus, og kan ikke vente med sommerferie. Bare tre faktiske skoledager på meg igjen.