Sol og regn.

Det er ganske merkverdig å tenke på hvor stor påvirkning været har på meg. Riktignok er torden en lyd jeg får frysninger langs ryggen av å høre, og da snakker jeg av begeistring og fascinasjon. Å vandre ute i regnet under den store, mørke og overveldende himmelen, hvor lynene blinker i ett og det skraller fra alle kanter vil jeg forestille meg som en fantastisk opplevelse.

Men så har det seg sånn at været er ikke enten eller. En vakker solskinnsdag dukker selvfølgelig opp i ny og ne, men det fantastiske tordenværet har jeg sett lite til. Været er grått. Grått vær gir gråe dager, iallefall i mitt tilfelle. Jeg føler livet begrenser seg når jeg våkner opp til lyden av regndråper mot ruta, og ser den skyfulle himmelen ødelegge alle mine fine planer for dagen.

I dag derimot, var ikke en av disse grå kjedelige dagene jeg har sett så mye til i det siste. I dag skinte solen, himmelen var blå og vakker, og fuglene kvitret. Etter en meget koselig formiddag sammen med Mikkel, bestemte jeg meg for å gå en liten tur ute i naturen, som jeg er så glad i. Man skal ikke la en vakker dag gå til spille innenfor husets mange vegger.

Larver, åmer. Jeg vet ikke. Men de er utrolig søte der de henger.

Edderkopper er ikke mine favorittskapninger, det skal jeg ikke påstå. Men de kan være ganske sjarmerende de òg, på sin egen lille måte.

Homlene jobber iherdig med de vakre blomstene.

Avslutning.

Nå virker det som en evighet siden sist jeg skrev her, og det har altså sine grunner. Den siste tiden har nemlig vært fyllt med mange nye opplevelser. For nøyaktig en uke siden, lørdag 13., dro jeg og min nå tidligere klasse på avslutningstur til Skjåk Rafting i Oppland.

For å oppsummere turen så enkelt som mulig:

Venting - buss - paintball - juving - KULDE - rafting - lavvo - våtdrakt - skosmelting - gotheri - vakker natur - traktorer - klatring

Jeg må si det var deilig å komme hjem til sin egen seng igjen. For ikke å snakke om kjæresten, som foresten hadde bursdag mens jeg var milevis av sted. Gratulerer med dagen, kjære!

Bildet er tatt gjennom vinduet mens bussen var i bevegelse.

Jeg må si det var deilig å komme hjem til sin egen seng igjen. For ikke å snakke om kjæresten, som foresten hadde bursdag mens jeg var milevis av sted. Gratulerer med dagen, kjære!

Etter vi kom hjem på tirsdag, var det bare én skoledag igjen. Kun én skoledag, og aldri skal jeg tilbake til den skolen igjen. Grunnskolen er helt og holdent over, og jeg kan ikke en gang beskrive hvor godt det føles å vite at jeg ikke lenger er knyttet til det stedet. Det er selvfølgelig deler jeg kommer til å savne, men gleden over å være ferdig gjør definitivt opp for det.

Onsdag kveld var det aslutning for 10., med underholdning, servering og utdeling av vitnemål. Vitnemålet mitt ser faktisk ikke så værst ut, om man ser bort fra den ene eksamenskarakteren min. Jeg vurderer å klage. Avslutningen ble etterfulgt av den velkjente våkennatta. Jeg fikk bekreftet min teori om at heimbrent smaker dritt, men ellers var det en ganske lite givende kveld. Jeg og Mikkel dro hjem og koste oss der istedet.

Vitnemålsutdeling.

Tordenskrall.

Det tordner ute. Jeg kan ikke beskrive hvor høyt jeg elsker den lyden. Jeg merker et lurt glis lure seg om munnen på meg hver gang et nytt skrall lyder over meg.

Dog dagen ennå er ung, har den allerede hatt sine merkelige stunder. Jeg overnattet hos Mikkel i natt, og som folk flest spiste vi frokost i morges. Det var da den første overaskelsen overrumplet meg, for plutselig oppdaget jeg at faren hans faktisk snakket til meg. For ja, etter over et og et halvt år har vi faktisk knapt nok vekslet noen ord et par ganger. Det var imidlertid ikke dette som var dagens største overaskelse. Etter frokosten var over og vi hadde gått ned på rommet til Mikkel, hørte vi faren hans rope oppe i trappen. Han hadde visst hørt at jeg hadde bursdag for litt siden, og kom med 500,- kr til meg. Som om ikke det var nok, fikk jeg et kyss på kinnet. Det har fortsatt ikke helt gått opp for meg.

Desuten fikk jeg en del av den mere eller mindre forsinkede bursdagsgaven min fra Mikkel i dag. Han kjenner meg godt. Tusen takk, kjære.

Press og stress.

Da er helga med press og stress endelig offisielt over. Alle tentamener er vell overstått, og i dag var også siste eksamen over.

Tentamen

Norsk hovedmål: 5+
Norsk sidemål: 6
Engelsk: 5+
Matematikk: 4


Prøvemuntlig engelsk fikk jeg 5, muntligeksamen fikk jeg 5. Nå gjenstår der bare å se hva jeg fikk på skriftligeksamen. Jeg tror jeg vil si meg fornøyd.

Jeg og Mikkel feiret at jeg endelig var ferdig med alle eksamener i dag, og spiste på American House som nylig har åpnet her i byen. Granerte tortilla chips! Nominom. I kveld skal jeg på besøk og overnatte hos han, til en forandring. Da skal feiringa fortsette.

Jeg er helt i sommermodus, og kan ikke vente med sommerferie. Bare tre faktiske skoledager på meg igjen.

Klinkekuler.

Den første dagen i mitt nye og spennende liv ble ikke akkurat som jeg tenkte meg. Riktignok fikk jeg en alternativ skoledag, siden det var sykkeltur som sto på timeplanen. Grunnet dårlig vær og en halvferdig forkjølelse slapp jeg å være med, så jeg og Jenny endte opp hjemme hos henne med te og tegning. Det er utrolig hyggelig!

Hjemme gikk alt som før, med TV og data utover ettermidagen. Til slutt ble jeg og Monika desperate. Man skal ikke kaste bort hele livet foran en skjerm. Vi klarte til slutt å komme opp med en genial idé for resten av kvelden. Vi fant frem en liten balje, fylte den med vann, og satte en mindre boks ved siden av. Vi skiftet til alternative klær, gjorde klar stoppeklokka på mobilen, og helte klinkekuler i baljen, slik at de dekket hele botten.

Annenhver gang dynket vi hodene våre i baljen i forsøk på å samle flest mulig kuler, med bare munnen, innen 20 sekunder. Monika ødela nesa si. Hun trodde hun kunne puste under vann... Vel, jeg er rimelig sikker på at jeg vant.

Man burde finne på slike stunt minst én gang i uken. Det gjør hverdagen litt annerledes. Desuten kunne dette vært gøy med flere deltakere, så om noen fikk en sterk trang til å være med, så gi beskjed. Det er gøy! Ble hele 10 runder på meg og Monika, pluss en ekstra-runde til slutt.

Snart blir det Frustrerte Fruer her i stua. Ja, jeg er nok TV-slave, bare å innse det.

Ekorn og latskap.

Jeg har hatt en rolig latskapsdag. Når jeg tenker meg om, har egentlig mere eller mindre hele pinsehelga gått med til latskap. Men det er det slutt på, fra i morgen av. Da skal jeg begynne å fylle dagene mine med meningsfulle saker, så jeg faktisk har noe saklig å fylle bloggen min med, for den som er interessert.


Tross dagens latskap fant jeg og Monika oss selv spreke nok til å sykle hele den lange veien opp til Halsan for å skrive ut noen papirer for vår mor. Riktignok endte vi opp foran TV-en til farmor med vaffel og brus en times tid, før vi faktisk fikk gjort hva vi skulle, men vi syklet.


Mens vi satt der nede i stua, fikk vi desuten besøk. Rett utenfor verandadøren, i den store eika, kom først den store pene dumpappen, før ekornet kom for å spise nøtter. Ekorn er vakre skapninger. Den vakre lodne pelsen, den lange duskete halen, og den atletiske kroppsbevegelsen der den klatrer og hopper fra gren til gren er til å bli trollbundet av. I mitt neste liv vil jeg bli et ekorn.