Fra hyttetur til storbytur.

Hyttetur er noe som virkelig er verdt all den tid og krefter den krever. Jeg og lillesøster Monika var med søte Jenny, som var så snill å invitere oss, på hyttetur fra mandag til torsdag. De har en ordentlig hytte, med utedo slik en ordentlig hytte skal ha. Hytta ligger rett ovenfor et vann, og er omringet av fjell og skog på alle kanter. Det er virkelig et vakkert syn. Vi badet og plukket bær hver dag, og jeg er sikker på at jeg kunne levd akkurat slik. I allefall på deltid.

Det føles nesten magisk å hoppe omkring i myra, i lyngen, og bare kjenne vinden rufse i håret mens man hører summingen fra fluene som flyr forbi.. Å kjenne det forfriskende vannet vaske deg fra topp til tå når du hopper uti etter en lang, varm bærtur i skogen, på fjellet, mens et par øyenstikkere kretser og danser over hodet på en.. Å komme opp fra vannet og pakke seg inn i en god badekåpe, for så å spise, ikke en, men to, kanskje tre store skåler med blåbær og vanlijesaus, mens man hører lyden fra radioen i bakgrunnen.. En real hyttetur i godt vær med godt selskap skal ikke undervurderes.

Foto: Monika R. Halsan.

Nå sitter jeg i den nye hybelen til Mikkel, i Trondheim. Høyt oppe, bakke etter bakke. Men det er koselig her, det er det. Det blir iallefall det, så snart man får møblert litt.. Én liten madrass på gulvet er alt for liten plass for to å sove på. Virkelig.

I dag skulle jeg endelig kjøpe de fantastiske vakre skoene jeg så lenge har hatt lyst på, og endelig fått råd til. Men til min store skuffelse hadde de ikke min størrelse. Så nå må jeg vente til mandag, be de bestille, og dermed håpe at de kommer om ikke så altfor lenge. Men jeg har i det minste fått tatt trikken. Det har jeg ikke gjort siden jeg var liten, -så liten at jeg knapt nok kan huske det.

Jeg har kjøpt meg en ny bok, Marked. Den skal visstnok være i samme gaten som Twilight, så jeg er spent. Kan den måle seg, blir jeg lykkelig, men jeg frykter at nok en skuffelse står for tur. De skriver tross alt vampyr med y, og boken er altså på engelsk. Vampyre. Jeg er skeptisk. Noen som har lest bøkene?

Doomsday.

Dagen i dag har vært varm. Overaskende varm, men alikevel fin. Jeg har tilbragt den sammen med mine to aller beste venner, Mikkel og Monika, kjæreste og søster.

Vi har kjøpt cider, jordbær og mango, og nå venter jeg utolmodig på at mamma skal innse at hun er lei av å okkupere TVen. Vi skal se Doomsday. Fantastisk film.

Insane sommer.

Atter en gang har det gått en liten evighet siden sist jeg skrev her. Det kalles sommer. Sommer har en tendens til å ha slike følger. For å oppsymmere sommeren enkelt:

Trondheimsmartna - Nattog - Oslo - Jevnaker (Jævlig fantastisk!) - Fetsund (Indiansk kulturdag, wihu) - Oslo - Kristiansund (båttur) - Båttur - Båttur - Båttur - HJEMME -Twilight - Meg, Mikkel og vår nye venn Baileys på skogstur - Twilight - Monikas bursdag - Twilight - HP maraton - HP og halvblodsprinsen - Fruktsalat.

For de som ikke har fått det med seg, så viser det seg visst i disse dager at ja, jeg er en fjortiss. Jeg liker Twilight. Jeg mere enn liker de, men jeg kommer ikke på et passende ord for hva jeg føler for bøkene. Ja, bøkene, og ikke filmen. Filmen er ikke engang i nærheten av hva bøkene er. De er så mye mere... Det var en stund jeg ærlig talt trodde jeg var i ferd med å bli gal. Jeg ble så knyttet til noen av karakterene, og klarte knapt nok å tenke på annet enn bøkene. Livet blir aldri det samme igjen. Hva skal jeg lese nå? Ingenting vil noen gang kunne måle seg.

Jeg har alltid tenkt og følt mye rart. Jeg kan ikke påstå at jeg noen gang har tenkt at livet er perfekt, at jeg har kommet i mål. Jeg lever i et stadig håp, venter. Jeg vet ikke helt hva det egentlig er jeg venter på, men jeg vet at det er noe som mangler. Livet er ikke komplett. Ikke at jeg har tro på at det egentlig noen gang vil bli det, men jeg kan ikke se for meg å leve hele livet i en stadig søken etter noe mere. Jeg er ikke håpløs. Håp er det som hele tiden drar meg. Håp og nysgjerrighet. Jeg undrer over hva fremtiden bringer, og lever i håp om at det er den manglende delen.

Sol og regn.

Det er ganske merkverdig å tenke på hvor stor påvirkning været har på meg. Riktignok er torden en lyd jeg får frysninger langs ryggen av å høre, og da snakker jeg av begeistring og fascinasjon. Å vandre ute i regnet under den store, mørke og overveldende himmelen, hvor lynene blinker i ett og det skraller fra alle kanter vil jeg forestille meg som en fantastisk opplevelse.

Men så har det seg sånn at været er ikke enten eller. En vakker solskinnsdag dukker selvfølgelig opp i ny og ne, men det fantastiske tordenværet har jeg sett lite til. Været er grått. Grått vær gir gråe dager, iallefall i mitt tilfelle. Jeg føler livet begrenser seg når jeg våkner opp til lyden av regndråper mot ruta, og ser den skyfulle himmelen ødelegge alle mine fine planer for dagen.

I dag derimot, var ikke en av disse grå kjedelige dagene jeg har sett så mye til i det siste. I dag skinte solen, himmelen var blå og vakker, og fuglene kvitret. Etter en meget koselig formiddag sammen med Mikkel, bestemte jeg meg for å gå en liten tur ute i naturen, som jeg er så glad i. Man skal ikke la en vakker dag gå til spille innenfor husets mange vegger.

Larver, åmer. Jeg vet ikke. Men de er utrolig søte der de henger.

Edderkopper er ikke mine favorittskapninger, det skal jeg ikke påstå. Men de kan være ganske sjarmerende de òg, på sin egen lille måte.

Homlene jobber iherdig med de vakre blomstene.

Avslutning.

Nå virker det som en evighet siden sist jeg skrev her, og det har altså sine grunner. Den siste tiden har nemlig vært fyllt med mange nye opplevelser. For nøyaktig en uke siden, lørdag 13., dro jeg og min nå tidligere klasse på avslutningstur til Skjåk Rafting i Oppland.

For å oppsummere turen så enkelt som mulig:

Venting - buss - paintball - juving - KULDE - rafting - lavvo - våtdrakt - skosmelting - gotheri - vakker natur - traktorer - klatring

Jeg må si det var deilig å komme hjem til sin egen seng igjen. For ikke å snakke om kjæresten, som foresten hadde bursdag mens jeg var milevis av sted. Gratulerer med dagen, kjære!

Bildet er tatt gjennom vinduet mens bussen var i bevegelse.

Jeg må si det var deilig å komme hjem til sin egen seng igjen. For ikke å snakke om kjæresten, som foresten hadde bursdag mens jeg var milevis av sted. Gratulerer med dagen, kjære!

Etter vi kom hjem på tirsdag, var det bare én skoledag igjen. Kun én skoledag, og aldri skal jeg tilbake til den skolen igjen. Grunnskolen er helt og holdent over, og jeg kan ikke en gang beskrive hvor godt det føles å vite at jeg ikke lenger er knyttet til det stedet. Det er selvfølgelig deler jeg kommer til å savne, men gleden over å være ferdig gjør definitivt opp for det.

Onsdag kveld var det aslutning for 10., med underholdning, servering og utdeling av vitnemål. Vitnemålet mitt ser faktisk ikke så værst ut, om man ser bort fra den ene eksamenskarakteren min. Jeg vurderer å klage. Avslutningen ble etterfulgt av den velkjente våkennatta. Jeg fikk bekreftet min teori om at heimbrent smaker dritt, men ellers var det en ganske lite givende kveld. Jeg og Mikkel dro hjem og koste oss der istedet.

Vitnemålsutdeling.

Tordenskrall.

Det tordner ute. Jeg kan ikke beskrive hvor høyt jeg elsker den lyden. Jeg merker et lurt glis lure seg om munnen på meg hver gang et nytt skrall lyder over meg.

Dog dagen ennå er ung, har den allerede hatt sine merkelige stunder. Jeg overnattet hos Mikkel i natt, og som folk flest spiste vi frokost i morges. Det var da den første overaskelsen overrumplet meg, for plutselig oppdaget jeg at faren hans faktisk snakket til meg. For ja, etter over et og et halvt år har vi faktisk knapt nok vekslet noen ord et par ganger. Det var imidlertid ikke dette som var dagens største overaskelse. Etter frokosten var over og vi hadde gått ned på rommet til Mikkel, hørte vi faren hans rope oppe i trappen. Han hadde visst hørt at jeg hadde bursdag for litt siden, og kom med 500,- kr til meg. Som om ikke det var nok, fikk jeg et kyss på kinnet. Det har fortsatt ikke helt gått opp for meg.

Desuten fikk jeg en del av den mere eller mindre forsinkede bursdagsgaven min fra Mikkel i dag. Han kjenner meg godt. Tusen takk, kjære.

Press og stress.

Da er helga med press og stress endelig offisielt over. Alle tentamener er vell overstått, og i dag var også siste eksamen over.

Tentamen

Norsk hovedmål: 5+
Norsk sidemål: 6
Engelsk: 5+
Matematikk: 4


Prøvemuntlig engelsk fikk jeg 5, muntligeksamen fikk jeg 5. Nå gjenstår der bare å se hva jeg fikk på skriftligeksamen. Jeg tror jeg vil si meg fornøyd.

Jeg og Mikkel feiret at jeg endelig var ferdig med alle eksamener i dag, og spiste på American House som nylig har åpnet her i byen. Granerte tortilla chips! Nominom. I kveld skal jeg på besøk og overnatte hos han, til en forandring. Da skal feiringa fortsette.

Jeg er helt i sommermodus, og kan ikke vente med sommerferie. Bare tre faktiske skoledager på meg igjen.

Klinkekuler.

Den første dagen i mitt nye og spennende liv ble ikke akkurat som jeg tenkte meg. Riktignok fikk jeg en alternativ skoledag, siden det var sykkeltur som sto på timeplanen. Grunnet dårlig vær og en halvferdig forkjølelse slapp jeg å være med, så jeg og Jenny endte opp hjemme hos henne med te og tegning. Det er utrolig hyggelig!

Hjemme gikk alt som før, med TV og data utover ettermidagen. Til slutt ble jeg og Monika desperate. Man skal ikke kaste bort hele livet foran en skjerm. Vi klarte til slutt å komme opp med en genial idé for resten av kvelden. Vi fant frem en liten balje, fylte den med vann, og satte en mindre boks ved siden av. Vi skiftet til alternative klær, gjorde klar stoppeklokka på mobilen, og helte klinkekuler i baljen, slik at de dekket hele botten.

Annenhver gang dynket vi hodene våre i baljen i forsøk på å samle flest mulig kuler, med bare munnen, innen 20 sekunder. Monika ødela nesa si. Hun trodde hun kunne puste under vann... Vel, jeg er rimelig sikker på at jeg vant.

Man burde finne på slike stunt minst én gang i uken. Det gjør hverdagen litt annerledes. Desuten kunne dette vært gøy med flere deltakere, så om noen fikk en sterk trang til å være med, så gi beskjed. Det er gøy! Ble hele 10 runder på meg og Monika, pluss en ekstra-runde til slutt.

Snart blir det Frustrerte Fruer her i stua. Ja, jeg er nok TV-slave, bare å innse det.

Ekorn og latskap.

Jeg har hatt en rolig latskapsdag. Når jeg tenker meg om, har egentlig mere eller mindre hele pinsehelga gått med til latskap. Men det er det slutt på, fra i morgen av. Da skal jeg begynne å fylle dagene mine med meningsfulle saker, så jeg faktisk har noe saklig å fylle bloggen min med, for den som er interessert.


Tross dagens latskap fant jeg og Monika oss selv spreke nok til å sykle hele den lange veien opp til Halsan for å skrive ut noen papirer for vår mor. Riktignok endte vi opp foran TV-en til farmor med vaffel og brus en times tid, før vi faktisk fikk gjort hva vi skulle, men vi syklet.


Mens vi satt der nede i stua, fikk vi desuten besøk. Rett utenfor verandadøren, i den store eika, kom først den store pene dumpappen, før ekornet kom for å spise nøtter. Ekorn er vakre skapninger. Den vakre lodne pelsen, den lange duskete halen, og den atletiske kroppsbevegelsen der den klatrer og hopper fra gren til gren er til å bli trollbundet av. I mitt neste liv vil jeg bli et ekorn.

Piknik.

Været holdt seg til i dag, så det ble piknik i Narnia på meg, Mikkel, Monika og Jenny. Tror det er lenge siden jeg har følt meg så fri, lekende og harmonisk som det jeg gjorde da jeg klatret rundt på de krunglete greinene i det store vakre treet. Riktignok fikk jeg også kjenne smerte, da jeg i et veldig mislykket forsøk på å komme meg ned fra treet så smertefritt som mulig, presterte å voldta magen min på en kvist som stakk ut fra greina. Jeg har nå to paralelle røde linjer som strekker fra brystet og ned til navlen. Applaus for meg.

Vi hadde det riktig så koselig i skyggen av et stort tre med lefser, kjeks og dumle, og selvfølgelig cider. Jenny fant seg til og med en ny venn, hr.Larve.



Min stakkar kjære har pådratt seg en form for forkjølelse, og har problemer med hals, stemme, nese, og antydninger til feber, men tross dette tok han seg fortyllende godt ut i vinden i dag. Merkelig hvor mye en person kan glede og tilfredstille deg, men alikevel provosere og ergre deg til vanvidd. Elsker deg, vennen. Kom, og du får honning-te.

Nå blir det en rolig søndagskveld foran TV-en, med Merlin på skjermen. Koselig TV-serie.

Vårlek.

Vår er herlig. Gress og blomster gror og farger min lille verden. Å gå barbent i gresset er en deilig følelse.


I dag har jeg og Monika vært i vårt hemmelige tre, langt fra alt og alle. Vel, egentlig ikke særlig hemmelig og ligger ganske sentralt, men det er en stille og fredfull plass å la hodet slippe fri fra bekymringer og andre forstyrrende elementer. Vi lekte og koste oss i den strålende solen.


At No.39 har sluttet å selge sin gode milkshake er et enormt tilbakesteg for denne byen. På slike dager er det ikke ikke tilfredstillende med varme drikker, og is får man jo overalt. No.39 er alikevel den eneste ordentlige kafeen å finne i sentrum, og i og for seg en hyggelig plass å treffe sine venner. Monika spanderte is på meg, og Mikkel klødde meg på ryggen. En velbrukt dag i mine øyne.


Atter en gang har jeg vært å grillet. Denne gang fjæra. Det er vakkert når sola speiler seg i vannflaten, og bølgene taktsomt slår inn over steinene. Jeg er heldig som bor i dette vakre land,
med vill allsidig natur, for ikke å snakke om den økonomiske velstand.

Det har vært en fin dag. Nå gleder jeg meg bare til min kjære kommer over på besøk.

Industrial.

Omsider har jeg klart det mesterstykket det er å opprette en blogg. Da selvfølgelig med nøye instrukser fra min søster Monika. Jeg har mange tanker og meninger om det ene og det andre, men denne bloggen kommer til å handle om alt som påvirker mitt liv. Hendelser, mennesker, materielle saker, følelser, tanker, skriverier, og selvfølgelig bilder. Jeg har blitt meget glad i å fotografere, helt uprofesjonelt for å ha nevnt det, alt jeg ser og liker, eller som rett og slett bare fascinerer meg.

Mitt første innlegg vil jeg vie til min første piercing, som jeg, i løpet av de to dagene jeg har hatt den, har rukket å bli så utrolig glad i. Industrial. Kostet hele 750,- til sammen (inkl. rensemiddel), men den var definitivt verdt hver krone. En stor takk til Jenny som klarte å overtale sommerfuglene i magen min om at det ikke var grunn til å flakse så mye. Som sagt, var det den første. Men absolutt ikke den siste.